OPPDATERT: 2009

Richard Hellerud gjestet Arnadal-banen for første gang i en guttekamp i 1994. Han ble mest husket for å ha forsøkt seg på et brassespark som mislyktes fullstendig, i en kamp Stokke spilte med en merkelig keeper/sweeper-taktikk. Arnadal vant kampen, og Richard var en glemt stjerne på Sletta. Men etter at hans storebror (og i Davids øyne, overmann), David Hellerud hadde tilbragt tre suksessrike sesonger på Arnadal, dukket Richard opp med ny giv og sprudlende hellerudsk optimisme en vårdag i år 2000. Det var flere år siden Richard sist hadde spilt fotballkamp, den gang for ingen ringere enn Vålerenga. For etter at det unge spisstalentet flyttet til Oslo for å gå på fotballskole dabbet interessen etter hvert av, og Richard satset ikke lenger fotball for alle penga. Men talent forsvinner ikke, og det har han i kanskje like stor porsjon som sin bror, selv om det er to ulike spillertyper vi har med å gjøre: David er dribleren og tilretteleggeren, Richard er dribleren og avslutteren. David dribler med tett og usedvanlig god ballkontroll, Richard dribler med overraskelsesmomenter og akrobatikk.

Richards Arnadal-karriere ble kortvarig, men den ble innholdsrik og humørfylt. Arnadals 2000-årgang var kanskje ikke den aller beste årgangen klubben har hatt, men det var antakeligvis den mest ekstreme offensivt - noe 101 seriemål vitner om. Med Fredrik Fevang, David Hellerud og Richard Hellerud i nærheten av sitt karrierebeste, rant målene inn, og det var oftere perlemål enn det motsatte. Richard satte sitt absolutte preg på de kampene han spilte og fant etter hvert tonen med sin spissmakker Fevang. Dessverre holdt det akkurat ikke til opprykk, og Richard tok sesongen etter turen til Falk for å prøve seg i 3. divisjon.

20 år - ARNADAL SN-D7 - Sesongkar: 8/10 - Posisjon: SPISS (9), VING (2)

KLIKK PÅ TOMMELBILDET FOR Å SE EN STØRRE VERSJON