|
Det
finnes antakeligvis ingen som har sett flere Arnadal-kamper enn Ove. Hans
interesse for klubben har vært enestående og virkelig lidenskapelig helt
siden han kom flyttende med kone og barn fra Sandefjord på 70-tallet da han
fikk jobb ved Vennerød skole. Begge hans sønner var ivrige på Sletta som
små, og begge har gjort seg bemerket på A-laget. Hallgeir
ga seg dog tidlig, mens Amund
(som nok må sies å være den mest talentfulle av de to) har vært en
nøkkelspiller i en årrekke. Ove har sett de aller fleste A-kamper sønnene
har spilt, men hans har også sett et voldsomt antall aldersbestemte kamper.
Lurer du på hvor overlegen Bjørn
Erik Skjelbred
var som liten, eller hvilket fantastisk talent Espen
Aamodt
var i sine tidlige år, er det bare å spørre Ove. Med argusøyne
analyserer han enhver kamp og enhver spiller, og han har alltid uendelig tro
på Arnadal. Egentlig blir han vel sjokkert hver gang vi ikke vinner. Oves
umiskjennelige kjennetegn: spaserer runder rundt banen, prater med dommeren
i pausen, gir Amund
råd med hviskestemme, og passer på så ikke Fredrik
henger med hodet.
Ove ble utvist fra Husøy-banen av Ebbe
Sørensen under en juniorkamp i 1997. Sørensen ba Arnadal-folket
om å "fjerne den mannen", men Arnadal-folket hevdet de
aldri hadde sett mannen før, så da gikk den godeste Ebbe til
Husøy-benken og ba om det samme. Så sa Husøy-folket at Ove
måtte gå, og da gikk han - over på den andre siden av banen og
så kampen ferdig. Noe lignende skjedde i 1998 under en
juniorkamp mellom Arnadal og Stokke etter at Ove hadde fortalt Ewald Dahlskjær hvor galt han dømte for fjerde gang på rad,
hvorpå Ewald repliserte at han ikke ville fortsette å dømme
kampen før Ove holdt kjeft. |
