AV FREDRIK FEVANG

Med fire seiere og én uavgjort på de fem første kampene har Arnadal plassert seg pent til i teten i årets 7. divisjon. Selv om det ikke var forventet at Arnadal skulle bli noen kasteball, er de nok laget likevel en liten overraskelse så langt. Nynedrykkede Andebu har på sin side åpnet dårligere enn forventet. Uten seier fem kamper ut i sesongen har de plassert seg faretruende nære nedrykksstreken. I motsetning til Arnadal har laget slitt med å score mål og avgjøre jevne kamper.

Nedturen
Senest i 2002 var Andebu i 4. divisjon. Den gangen var laget et samarbeidslag mellom Kodal og Andebu, med Jan Ivar Simonsen som spillende trener. Laget unngikk såvidt nedrykk med seier i siste kamp (vinnermålet signert undertegnede), og sikret seg fornyet tillit i 4. divisjon. Men alt var ikke som det skulle i leiren. Samarbeidet mellom Andebu og Kodal surnet, og ble etter sesongen oppløst. Resultatet var at Andebu endte i 6. divisjon i 2003 - med blanke ark og fargestifter. Dermed var på mange måter klatreeventyret som startet med overlegent opprykk fra 7. divisjon i 1990 over. Ironisk nok spilte flere av spillerne på 1990-laget, som Hilding Gravdahl og Anders Hansen, fremdeles når ferden nedover begynte. Andebus rekrutteringsproblem var i ferd med å bli tydelig.

Tilbake til utgangspunktet
I fjor endte nedturen med nedrykk til 7. divisjon - den samme divisjonen som klatringen startet fra i 1990. Spillende trener Frode Sparre forlot den synkende skuta, og foran årets sesong trengte Andebu sårt nye og friske pust. Løsningen var at tidligere suksesstrener Vidar Næss gjorde comeback på trenerbenken. Næss spilte på laget som vant 7. divisjon i 1990, og var senere mannen som førte Andebu opp i 4. divisjon på slutten av 90-tallet. Han er kjent som en direkte og relativt streng trener som verdsetter et godt treningsgrunnlag. Han startet jobben med å samle styrkene i vinter. Mange gamle og kjente fjes kombinert med noen nye utgjør stammen i årets Andebu-årgang. Men til tross for tidvis gode og jevne kamper, står laget fremdeles uten seier.

Næss mener det største problemet er manglende treningsgrunnlag og spisskompetanse foran mål. Fjorårets toppscorer Frode Sparre spiller nå midtstopper i Stokke, og det hjalp ikke på saken at tanksenter Torben Løkås ble skadet mot Vear i andre seriekamp. Arnadal må sies å være favoritt foran torsdagens oppgjør, men Næss er ikke kjent for å gi seg uten kamp. Og er det noe Andebu fremdeles har i behold, er det evnen til å yte motstand og være en kompakt defensiv enhet. Tross tabellsituasjonen har nemlig Andebu sluppet inn færre mål enn Arnadal så langt i sesongen - 9 mot 10.

Gamle naboer møtes igjen
Andebu som bygd er neppe veldig fornøyd med A-lagets utvikling de siste årene. Klubben har slitt stort med rekrutteringen, og laget består i dag hovedsakelig av spillere på 30 pluss. Men et lyspunkt er i det minste at alle interesserte igjen kan nyte lokaloppgjør mellom de gamle erkerivalene Arnadal og Andebu. I 2007 endte begge oppgjørene i 6. divisjon med seier til Andebu. Først en jevn affære på Andebubanen som vertene vant 3-2, og deretter en overkjøring på Sletta med 6-2. Det var ikke uvanlige resultater sett med historisk øyne, for Andebu har vunnet 15 av de 27 kampene klubbene har møtt hverandre i seriesystemet, mens Arnadal bare står med 8 seiere. Gjennom hele 80-tallet hadde Andebu et solid tak på sine naboer, men i første halvdel av 70-tallet var saken annerledes. Arnadals gullårgang i 1970 og 1971 slo Andebu fire ganger på rad med de relativt overlegne sifrene 16-3. Den gangen endte Andebu i bunnsjiktet, mens Arnadal kom på 3. plass begge årene. I år er det muligheter for at dette gamle styrkeforholdet gjenopprettes - men da må altså de blå gjøre jobben på Sletta på torsdag.