Bygdas edleste fotballherrer har tilbakelagt en meget god sesong – sportslig og ikke minst sosialt. Seier i Kongeligaen i vinter ble fulgt opp med en fin fjerdeplass i serien. En meget god prestasjon av trener Øystein Davidsen i sin første sesong bak roret i klubben.

Det var liten tvil om at vi trengte et løft etter en skuffende fjorårssesong, og det løftet skulle vise seg å være den hjemvendte helt Øystein Davidsen. Etter mange år i Stokke ville Øystein tilbake i blått, og da han samtidig tok på seg treneransvaret i vinter, ble det en umiddelbar oppsving rundt laget. Flere tidligere arnadøler vendte tilbake (Andreas Olsen, Roger Røvik, Jørgen Haug, Stian Håøy, Thor Erik Hamre), og vi fikk også vervet noen helt nye (Morten Hansen, Torri Kristoffersen, Henning Solberg). Resultatet var at treningene var fulle av både folk og kvalitet gjennom hele vinteren. Gløden og entusiasmen rundt laget var bedre enn på mange år.

Sportslig var det også snart resultater i sikte. Vi deltok i Hauks artige nye vintersatsing, Kongeligaen, og vant vår pulje etter et par saftige storseiere. Hjemvendte Davidsen satte seg rimelig fluksens i respekt med storspill og flere fete mål – blant annet noen kjappe frispark og frekke langskudd. Også angrepstrioen Jørgen Haug, Kim Lerstang og Fredrik Fevang imponerte innledningsvis, men i semifinalen i kongeligaen var det midtstopperduoen Andreas Olsen og Morten Hansen som sto frem og sørget for at Arnadal holdt nullen og vant 2-0. Finalen i KL ble spilt på en fullsatt (minus litt) Tønsberg Gressbane, hvor våre gutter valset over Sem 2 med de vakre sifre 6-1. Det som dog ikke var like positivt var at alle i den tidligere nevnte angrepstrioen ble skadet i kampen, og serieåpningen var ikke mer enn én dag unna.

Vi klarte oss riktignok greit mot Nykirke i årets første seriekamp, men deretter ble vårsesongen ødelagt av mange skader. I tillegg til de tre nevnte måtte også midtstopperkjempe Morten Hansen ut med langtidsskade, og resultatene på vårparten fikk dermed smake en smule. Vi plukket endel poeng, men klarte ikke helt å bite like godt som vi bjeffet mot de beste lagene.

Etter en dårlig periode med tre strake tap kom dog vendepunktet i hjemmekampen mot Sem 2 i juni, og med de fleste tilbake for fullt vant vi seks av de neste syv kampene – deriblant en imponerende 4-3-seier mot daværende topplag Kvelde. Flere sentrale spillere begynte for alvor å komme i form: Venstrekant Erik Horntvedt spilte bedre enn noengang i A-lagstrøya, Thor Erik Hamre storspilte på backplass, midtstopperkjempene Hansen/Olsen viste muskler og kløkt, duoen Amund Hansen og Øystein Davidsen styrte midtbanen, og spissparet Lerstang/Fevang var giftige på topp.

Vi klarte nesten å følge opp Kvelde-seieren med å slå nok et topplag, men etter å hatt ledelsen lenge, ble TFK 2 til slutt for sterke. Vi avsluttet sesongen med et par greie seiere mot Tjølling 2 og Sem 2 og kunne cruise inn til en solid fjerdeplass. Det var et stykke opp til opprykk, men også langt ned til lagene bak oss.

Toppscorer ble Fredrik Fevang med sine 31 mål, mens Kim Lerstang og Øystein Davidsen fulgte på henholdsvis 13 og 11. Flest kamper hadde Davidsen og midtbanekollega Amund Hansen, som begge var på banen i alle de atten seriekampene. Høyreback Alex Hansen vant trener Davidsens utlovte ølkasse for best treningsoppmøte (med imponerende 48 av 52 treninger), mens Amund Hansen fikk prisen som Årets arnadøl. Årets spiller har blitt kåret av 26 forskjellige publikummere gjennom sesongen, og vinner ble Fredrik Fevang med 92 poeng, fulgt av Øystein Davidsen (62), Amund Hansen (46,5), Kim Lerstang (44) og Andreas Olsen (37).

Det som kanskje har gledet aller mest denne sesongen, har vært den fantastiske tonen og moralen i laget. Vi har virkelig stått frem som et lag – både på kamper og treninger. Oppmøtet har vært bra gjennom hele sesongen, faktisk også av våre fans. Vi har ligget på et snitt på 28 tilskuere på våre hjemmekamper, og i kampen mot Hauk var det hele 40 ikke-betalende tilskuere. Man kan vel vanskelig finne bedre og mer gratis underholdning. Håper folk stiller opp også til neste år. For første gang på lenge ser det nemlig ut til at vi klarer å få litt kontinuitet i det vi driver med, og det faktum at Øystein fortsetter i trenerrollen er en kjempenyhet for oss. Denne gangen får han dessuten med seg veteran Thor Erik Hamre som kollega, så dersom Lars Harald holder seg unna akebrettet og Jarle ikke får for mange nye unger i løpet av vinteren, skal vi stå enda bedre skodd foran neste år.