Sesongen 1997

[A-laget] [Juniorlaget] [Guttelaget] [Småguttelaget]

OPPSUMMERING AV SESONGEN (ARTIKKEL OGSÅ PUBLISERT I A-VISA)

Årets sesong har vært hendelsesrik og slettes ikke sorgfylt for Arnadal. En rekke milepeler har blitt nådd, og noen utrettelser har blitt gjort som man kanskje ikke trodde på. Når dette er sagt, finnes det også eksempler på skuffelser. Ved å skrive dette regner jeg selvfølgelig ikke det faktum at vi taper mer enn vi vinner som en skuffelse. Jeg mener, det er jo Arnadal vi spiller for, og vi har et utgangspunkt å ta hensyn til. For A-lagets del ble vel poengsankingen omtrent som forventet etter endt sesong. Den største skuffelsen/ydmykelsen var utvilsomt tapet mot Vivestad i siste kamp, men jeg tror ikke det er her vi skal angripe problemet. Å tape mot Vivestad er flaut og skikkelig "taperaktig" og så videre, men det gir oss ikke store sprekker i verken selvtillit eller nedsetter vår 'ability'. Hyggelig for Vivestad med noen oppturer også - de har jo en så bra bane...

I skrivende stund ser det ut til at A-laget ansetter Thor-Erik Hamre som trener foran neste sesong. Vårt forrige trenerengasjement (i 1996), var mindre vellykket, og vi valgte å la Thomas styre det hele denne sesongen. Til tider har han også fått litt hjelp av Øystein, men når alt kommer til alt, er det bedre for klubben å ha en trener. Med dette mener jeg ikke at Thomas har gjort noen dårlig jobb - tvert om - men det er noe med trenerrollen til en mann som står på sidelinja. I fjor var vi veldig skeptiske med bare 3-4 mann i stallen tidlig på vinteren. Det er mulig at vi mister noen spillere foran 1998-sesongen også (Øystein Davidsen har allerede bestemt seg for Andebu), men vi skal være forsiktige med å slå på alarmen. Erfaringsmessig har spillere en merkelig evne til å dukke opp tidlig på våren. Både nye og gamle ansikt, med gode og dårlige bein bruker å komme til, så grunnlaget for et A-lag neste år er det ingen fare med. I skrivende stund er det ikke så mange av årets A-lagsspillere som er 100 % sikre foran neste år. Men vi er såpass heldige at vi har noen ildsjeler i klubben som gjør at aktiviteten alltid vil holdes oppe, til tross for at det nå hagler med overgangsforespørsler fra "storklubbene".

Sportslig ligger A-laget litt i ingenmannsland i forhold til de andre klubbene i divisjonen. Vi er klart bedre enn Vivestad og Hauk, mens vi er klart svakere enn Ørn 2 og Larvik BK. De resterende lagene ligger vi et hakk bak. Det vil si at vi taper mot dem når vi spiller som vanlig, mens vi slår dem på gode dager. Konklusjonen blir at det er veldig lite som skal til for å heve nivået såpass at vi befinner oss like under topplagene. Bare noe så elementært som å stille med nogenlunde samme laget fra kamp til kamp vil gjøre utslag. Slik som det har vært i år, har A-laget benyttet seg av 33 spillere (ja, du leste riktig), og bare 10 stykker av disse har spilt over halvparten av kampene!! Av disse 10 er det én junior, slik at det bare er 9 spillere som er mer enn 50 % aktive. Det holder ikke i lengden. Videre har juniorspillerne til sammen spilt 62 kamper, mens 4 spillere som normalt sett er gode nok for første-11'eren, har tilsammen spilt 12 kamper! Aktiviteten er med andre ord svært variabel.

1997-sesongen markerte også den historiske debuten for Arnadals juniorlag. Noe som aldri hadde vært mulig uten Thomas Tuft. Juniorlaget har i år bestått av aldersklassene 1980-1978 (pluss noen 81-modeller på lån fra guttelaget), men det har seg ikke slik at disse aldersklassene i Arnadal har vært så mye bedre enn andre. Forskjellen er at disse gutta har blitt tatt hånd om av Thomas Tuft siden de var første-års smågutter, og Tufts engasjement har fått både de "gode" og de "mindre gode" til å fortsette. La oss håpe at den tidligere trenden med at når man kom til småguttestadiet i Arnadal, går de "gode" til andre klubber, mens de "dårlige" slutter, er over. Årets juniorlag er kun et resultat av Tufts arbeid siden 1992. Sportslig har juniorlaget kanskje gjort det litt bedre enn man trodde før sesongen, men det har på ingen måte overgått seg selv av denne grunn. Dette laget har langt mer å gå på. Bare enkeltvis har laget vist hvor godt de kan spille. Høydepunkter i sesongen har vært treningskampen og seriekampen mot Nøtterøy samt sesongavslutningen mot kretsmesterne Flint. Juniorlaget har hele sesongen hvilt på en usedvanlig solid forsvarsrekke. Det hyggelige er at alle disse er juniorer også neste år. Lagets store spiller denne sesongen har vært Kjetil Aamodt, hvis utvikling denne sesongen eventyrliggjør det faktum at han er førsteårs-junior. Han har faktisk spilt så bra at han nå angivelig skal være klar for Stokke(!) - i følge ufortrolige kilder.

Juniorlagets problem denne sesongen har vært at man bare unntaksvis har fått utnyttet potensialet på de offensive spillerne til fulle. Toppscorer Fredrik Fevang hadde en god vårsesong, men har spilt ytterst få gode kamper i høst. Stortalenter som Bjørn Erik Skjelbred og Halvard Anholt har ei heller greid å ta tak i kamper som de til tider kan. Anholt spilte en fantastisk kamp i april i treningskamp mot Nøtterøy, men har siden ikke greid å spille på det han er god til - skapelsesprossesen og stikkpasningene. Skjelbred har vært veldig ujevn, i noen kamper har han slått skikkelig til, som mot Husøy og Hvittingfoss, men han har totalt sett skuffet noe. På vingene har Ronny Karo skuffet stort denne sesongen, mens Robert Bogstad ikke kom inn i formen før i de siste par kampene. Bogstad er en spiller som balanserer på små marginer, og som enten spiller glimrende eller elendig. La oss for hans del håpe høsten kommer litt tidligere neste år.

Juniorlaget har iallefall hatt en opplevelsesrik sesong, selv om det kom som en skuffelse på mange at det ikke ble noen cup i sommer. Neste år er dog planene lagt for en tur til Danmark, noe som bør være inspirasjon for folk til å gå løs på en ny sesong. Høydepunktene denne sesongen utenom det sportslige har utvilsomt vært et par eksentriske dommere som har gått igjen på kampene våre. Les mer om dette på Marius Bergsholms hjemmeside.

Årets største prestasjon sportslig sett i klubben har dog guttelaget stått for med kretsmesterskap for Gutter 7'er. Overraskende er det heller ikke, til tross for at det var uventet at Sandar skulle sløse bort tittelen de så ut til å ha i havn. Fra første spark på ballen denne sesongen for guttelaget, var det liten tvil om hvilken ende av tabellen man kom til å befinne seg i. Først vant laget Inneserien i Ramnes, før de senere på vinteren tok bronse i Stokke Cup. Laget, som har bestått utelukkende av sisteårsspillere, hviler naturligvis enormt på styrken til stortalentene Halvard Anholt og Bjørn Erik Skjelbred. Men det er et gutteLAG som har vunnet kretsmesterskapet. Et lag som virkelig har greid å utnytte spillerne på det de er gode til. Seks Arnadal-gutter, samt Håvard Kleppan fra Stokke, er en tynn stall. Men man har fått hjelp av et par småguttespillere, slik at man har opplevd en situasjon med innbyttere også. Årets høydepunkt pleier som regel å være en seier, men for guttelaget, som stort sett har vunnet hver kamp, må bortekampen mot Sandar sies å være den beste kampen. For nøytrale tilskuere var den sikkert den beste kampen gjennom tidene i fotballsammenheng. For Arnadal-tilskuere var det en virkelig hjertevarmende kamp som, til tross for 9-8 tap, gjorde at vi gikk stolte fra bragden. Spillet Halvard Anholt og Bjørn Erik Skjelbred vartet opp med i første omgang er verd å vente en sesong for å se. For om ikke samspillet de to i mellom har sprudlet gjennom hele sesongen, får man neppe se noe bedre samspill enn de to rullet opp mot Sandar. Tapet var naturligvis bittert, men når enden er god, og så videre...

Småguttelaget har vært Arnadals minst stolte denne sesongen. Laget fikk faktisk aldri oppleve å vinne en kamp - noe som er litt surt å gå inn i historiebøkene med. Et poeng fikk de dog med seg - i en hjemmekamp mot Andebu, men baklengsmålene har dessverre vært hyppige. Nå skal det sies at rammen rundt laget heller ikke har vært den beste. For det første består laget kun av tre sisteårsspillere, mens man også har trukket opp en håndfull lilleguttespillere for i det hele tatt å kunne stille lag. Videre mistet laget tre sentrale spillere til Stokke foran sesongen, mens lagets store stjerne, Espen Aamodt, har slitt med skade hele sesongen - og har stått i mål. Espen er mannen/gutten å takke for at tapene ble såpass moderate som de ble. Han har hatt noen kjempekamper i mål, men det finnes grenser for hvor mange ganger man kan komme alene med keeper uten å score. Generelt sett har lagets beste spiller i år vært Endre Bratten, som også er toppscorer. Mange av de yngste spillerne har slitt mye med fysikken i forhold til lag med utelukkende sisteårsspillere - slik som Teie. Disse vil glede seg til neste sesong da de igjen kan møte spillere på egen alder.

Sesongen er nettopp avsluttet, men de mest ivrige av oss ser allerede fram mot en ny innholdsrik sesong. I junioravdelingen ser neste sesong minst like lovende ut som den foregående. Guttelaget kan se ut til å bli godt foran neste sesong, dersom man re-rekrutterer endel spillere fra andre klubber. Så får vi se om de greier å forsvare kretsmesterskapstittelen fra årets guttelag. Alle disse sistnevnte rykker neste år opp i juniorstallen, som ser ut til å bli sterkere neste sesong enn i år. Småguttelaget kan komme til å slite tungt også neste sesong, men når guttene slipper å "være så små" i forhold til motstanderne kan dette også hjelpe på selvtilitten. Ut på nettet kommer de iallefall, for ingen resultater er skammelige for et Arnadal-lag. Vi har nemlig tapt for Vivestad...