DATO: 11/09/01 FORFATTER: FREDRIK FEVANG

a r n a d a l s   b e s t e   d r i b l i n g e r
de mest klassiske driblingene som har blitt legendariske arnadølingers varemerke
 (i urangert rekkefølge)
1 Den rytmiske høyre/venstre-dans-dragninga av jørgen haug
  PERIODE PÅ SLETTA 1997-
  INSPIRERT AV Roberto baggio
  UTFØRT CA... 250 ganger
  HENSIKT komme til 100%-sjanse uten å anstrenge seg
Denne er en i utgangspunktet klassisk finte som fremhever eleganse og non-chalanse. Man fører ballen svakt mot høyre, og i det man nærmer seg motstanderen, drar ballen og kroppen mot venstre. Jørgen Haug er dens perfekte utøver fordi: a) Han har gjort den hundrevis av ganger, og har perfekt rytmikk på den, b) Den fungerer bra med en oppreist kroppsholdning, og Jørgen liker ikke å bøye knærna, samt c) Den krever overdreven ro med ballen, ettersom finta ikke innebærer noen tempoøkning. Det er mulig denne driblinga blir vanskeligere på voksne, men til nå har Jørgen kunnet bruke denne finta tre ganger etter hverandre i samme dribleraid. Prisløst!

2 Hinke-driblinga av BJØRN ERIK SKJELBRED
  PERIODE PÅ SLETTA 1996-1998
  INSPIRERT AV ingen
  UTFØRT CA... 80 ganger
  HENSIKT drible en mann uten å bli sliten på begge bein.
En relativt uvanlig finte som kan brukes dersom utøveren har: a) Ekstremt god balanse, b) Ikke helt bestemt seg hvor han skal drible, eller c) Et klart bedre rykk enn motspilleren. Bjørn Erik Skjelbred er oppfinneren av denne driblinga som har sitt opphav i at Bjørn Erik opprinnelig driblet motspillere ved å føre mot dem, og rykke til høyre med utsiden av høyrefoten. Hinke-driblinga er en noe utvidet versjon av denne. Han fører fortsatt mot motstanderen, men stopper i stedet noe opp og begynner å hinke på venstrefoten mens han vurderer hvilken bevegelse høyrefoten skal foreta. Denne sistnevnte foten henger på dette tidspunkt og dingler i området over ballen (gjerne med et par tilsynelatende spasmiske finter). Driblinga ender stort sett alltid med et rykk mot høyre, og er således relativt unødvendig, men den er morsom mot spillere som Bjørn Erik er helt sikker på å drible uansett, f. eks mot Amund i 'proff og amma'.

3 Trikse-over-mann-driblinga av amund hansen
  PERIODE PÅ SLETTA 2000-
  INSPIRERT AV matthew le tissier
  UTFØRT CA... 50 ganger
  HENSIKT å kunne drible en mann uten å ha noen fysiske fordeler.
Til tross for at mange Arnadal-spillere fra tid til annen har brukt denne driblinga, er det Amund som er dens riktige mester. Vanligst ser man offensive spillere trikse ballen over forsvarere for å komme til skudd, men i Hansens tilfelle er hensikten å trikse ballen over motstandernes spiss (gjerne mange ganger) for å: a) Holde på ballen, b) Ha det gøy, og c) Avansere noen meter på banen. Fordelen med driblinga er at hvis du har god nok teknikk (hvilket Amund har), kan man bruke den på hvem som helst, (nesten) uavhengig av denne spillerens nivå.

4 Skli forbi (tilsynelatende uten grunn)-driblinga av espen aamodt
  PERIODE PÅ SLETTA 1993-1998
  INSPIRERT AV john barnes
  UTFØRT CA... 500 ganger
  HENSIKT å komme til skudd-
Posisjon fra spiss vinkel uten hjelp fra jan gunnar.
Antakeligvis den en-mot-en-situasjonen som er observert flest ganger på Sletta: Espen Aamodt får ballen rundt midten, setter fart, og sklir forbi motspillere på venstre side. Resultatet av denne driblinga har blitt noen hundre mål i plussprotokollen for diverse Arnadal-lag. Grunnen til at denne driblinga var vellykket 19 av 20 ganger er dog ikke vitenskapelig bevist, men det er antatt at det har noe med (noen av) disse elementene å gjøre: a) At Espen er venstrebeint, b) At han hadde finslepen teknikk (før han ble en elg, vel og merke), c) At han egentlig stort sett driblet mot venstre (og dermed vekk fra mål), men aller mest: d) At han var forbanna mye bedre enn alle de andre.

5 "Hva i helvete skjedde nå"-finta av robert bogstad
  PERIODE PÅ SLETTA 1990-evig og alltid
  INSPIRERT AV div. trollmenn
  UTFØRT CA... 100 ganger
  HENSIKT egentlig bare å føre ballen framover, men resultatet er langt mer imponerende.
Dette er en av tidenes mest imponerende driblinger. Problemet er bare at den ikke kan planlegges. Den dukker opp med ujevne mellomrom, og er egentlig et resultat av at et helt vanlig forsøk på å føre ballen ender opp med å lure motspilleren (samt en god del andre) bort i pølsebua. Så sant Robert ikke har blitt like lurt, har han etter denne driblinga antakeligvis fri vei mot mål. Dessverre er det ofte det kommer en støttepasning som oppfølging.

6 Ballen limt fast til beina-finta av DAVID HELLERUD
  PERIODE PÅ SLETTA 1997-2000
  INSPIRERT AV INGEN
  UTFØRT CA... 200 ganger
  HENSIKT å få motspilleren fullstendig ut av balanse for deretter å rusle forbi ham.
Ikke mange har den ballkontrollen David Hellerud viste frem på Sletta med jevne mellomrom fra 1997 til 2000. På trening så vi den til stadighet da han klarte å lure ballen inn i kjeglemålet, selv om to spillere tilsynelatende dekte opp, på kamp var det morsomt når David tok med seg ballen inn i 16-meteren, og kjørte balanseoppvisning. Driblinga inneholdt forsåvidt forskjellige elementer, men en magnetisk to-beins-dribling var stort sett alltid inkludert. Deretter gjerne litt sålelek - helt til motspilleren var på vei i pølsebua, og da kunne man skru balllen i krysset, eller legge den på sølvfat til en medspiller.

7 Den frekke touch over motspiller-driblinga av FREDRIK FEVANG
  PERIODE PÅ SLETTA 1998-
  INSPIRERT AV INGEN
  UTFØRT CA... 30 ganger
  HENSIKT sette motspilleren fullstendig ut av spill, for deretter enkelt å kunne løpe fra ham.
Fredriks store favoritt kan bare utføres i gitte situasjoner, og er derfor ikke å se til stadighet. Men noen ganger pr. sesong blir en motspiller (oftest en back) lurt trill rundt av denne arrogante saken. Driblinga krever et flatt oppspill til Fredrik som har møtt opp med en forsvarer i ryggen. Deretter følger en kjapp touch med utsiden av høyrefoten hvilket fører ballen i en skruende bue over/rundt motspilleren. Alle som får denne mot seg vil prøve å hoppe opp for å stoppe ballen - hvilket naturligvis sjelden går. Dermed kan Fredrik sette fart, og få ballen skrudd inn i beina fra seg selv. Driblinga kan foreløpig bare utføres til høyre på banen, og fungerer best dersom motspilleren er fra en halvmeter til en meter bak ham. De gangene det fungerer er det få driblinger som er mer ydmykende - som mot i hjemmekampen mot Stokke i fjor da fetter Halvard Anholt fikk unngjelde.

8 Lars Inge-finta av lars inge hamre
  PERIODE PÅ SLETTA 1994-2000
  INSPIRERT AV thor erik
  UTFØRT CA... 100 ganger
  HENSIKT komme seg forbi en motspiller uten bruk av fart
Lars Inge-finta er en av de store klassikerne på Sletta. En dribling alle visste når kom, men som allikevel av og til fungerte fordi: a) Gjentakelsesmomentet i driblinga er så vesentlig at folk etter hvert går lei, og b) ... eeh, det var vel egentlig alt. Finta går ut på å løpe på venstre side av en motspiller (helst på venstre side av banen også), deretter stopper man opp og står med ballen som om man skal sende ballen innover på banen. Så plutselig tar man med seg ballen mot venstre igjen, og i det motspilleren er i ferd med å løpe deg opp igjen, stopper man igjen (mens man tar en piruett over ballen). På ny står man med ballen som om man skal slå pasning innover på banen. Deretter kan dette gjentas en tre-fire ganger til motspilleren går lei, og man er forbi.